Som i årene før Covid-19-krisen, «jo høyere utdanningsnivå, desto lavere er risikoen for arbeidsledighet».
I tredje kvartal 2022 registrerte tjueåtte medlemsland i PES-nettverket en nedgang i arbeidsledigheten sammenlignet med samme kvartal i fjor, og i atten land var den gjennomsnittlige arbeidsledigheten lavere enn i tredje kvartal 2019.
Særlig personer med høyere utdanning nøt godt av den gode økonomiske utviklingen i første halvdel av 2022, men arbeidsledigheten for personer med lav kvalifikasjon sank også betydelig i tolv medlemsland, men dagens utvikling kan imidlertid redusere mulighetene for ukvalifiserte personer igjen.
Siden 2013 har arbeidsledigheten for personer med lav kvalifikasjon vært synkende, denne trenden – etter en liten økning i årene 2020 og 2021 av pandemiene – fortsetter igjen i 2022. Arbeidsledigheten for personer med middels og høy kvalifikasjon følger også denne. trend.
Figur 1: Gjennomsnittlig arbeidsledighet i medlemslandene i EU etter utdanningsnivå fra 2019 til 2021
kilde: Database - Eurostat une_educ_a
I de internasjonalt sammenlignbare arbeidsmarkedsdataene er personer klassifisert etter følgende formelle kvalifikasjonsnivåer:
– ISCED nivå 0-2 (mindre enn grunnskole, grunnskole og videregående opplæring) heretter referert til som "personer med lav kvalifikasjon".
– ISCED nivå 3 og 4 (videregående og post-videregående utdanning) heretter referert til som "personer med middels kvalifikasjoner".
– ISCED nivå 5-8 (høyskoleutdanning) heretter referert til som "personer med høye kvalifikasjoner"
Arbeidsledigheten (15 til 74 år) for personer med lav kvalifikasjoner i Europa var i gjennomsnitt 12.2 % i tredje kvartal 2022. Arbeidstakere med middels kvalifikasjoner hadde en mye lavere risiko for å bli arbeidsledige med 5.7 %, og for personer med høye kvalifikasjoner raten var til og med bare 3.7 %. Gjennomsnittlig arbeidsledighet for alle utdanningsnivåer var dermed under nivået før krisen (sammenlignet med tredje kvartal 2019).
Figur 2: Gjennomsnittlig arbeidsledighet i medlemslandene i EU etter utdanningsnivå; 3rd kvartal 2019 til 3rd kvartal 2022
kilde: Database - Eurostat une_educ_q
Ikke bare på tvers av EU-gjennomsnittet, men for alle medlemsland i PES-nettverket, gjelder følgende: høye arbeidsledighetstall for personer med ISCED-nivå 0-2, arbeidsledighetstall på nivå med den totale frekvensen for personer med middels kvalifikasjoner og betydelig lavere satser for personer med høyere utdanning.
Utviklingen av arbeidsledighetsraten etter utdanningsnivå viste bemerkelsesverdige forskjeller mellom medlemslandene i PES-nettverket over en tre-års sammenligning. I ni land var arbeidsledigheten for personer i alle ISCED-kategorier lavere enn i tredje kvartal 2019. I tolv land gikk arbeidsledigheten for personer med lavt utdanningsnivå ned, og sytten land registrerte en nedgang i arbeidsledigheten andel personer med høyere utdanningsnivå i en treårs sammenligning.
Til tross for nedgangen i arbeidsledigheten for personer med lav kvalifikasjon i tolv europeiske land, var risikoen for å bli arbeidsledig fortsatt høy i denne gruppen personer: i gjennomsnitt i Europa var arbeidsledigheten i tredje kvartal 2022 2.1 ganger høyere enn for personer med middels kvalifikasjoner og 3.3 ganger høyere enn for personer med høyere kvalifikasjoner.
I Sverige, Tsjekkia og Slovakia var gapet spesielt stort i tredje kvartal 2022: Arbeidsledigheten for personer med lav kvalifikasjon var 8.3 ganger høyere enn for personer med høye kvalifikasjoner i Sverige, 13.9 ganger i Tsjekkia og 14.9 ganger. i Slovakia.
Figur 3: Gjennomsnittlig arbeidsledighet i medlemslandene i PES-nettverket etter utdanningsnivå 0-2 og 5-8 (lavt og høyt kvalifikasjonsnivå) i tredje kvartal 2022
Disse trendene er også bemerkelsesverdige i den grad antallet arbeidsledige og sysselsatte totalt sett (15 til 74 år) har vært økende i årevis, men antallet personer med lavt kvalifikasjonsnivå på arbeidsmarkedet har vært synkende.
Utdanningsnivået endret seg betydelig mot høyere utdanning i treårsintervallet som i årene før; vekstraten for denne gruppen personer var 9.7 % i gjennomsnitt i Europa (sammenligning av tredje kvartal 2022 med tredje kvartal 2019).
Figur 4: Sysselsatte og arbeidsledige i EU-27 etter utdanningsnivå (i tusenvis); 3rd kvartal 2019, 2020, 2021 og 2022 i tusennDS
kilde: Database - Eurostat lfsi_educ_q og une_educ_q
Sluttkommentar: Heldigvis er det stadig flere som lykkes med å fullføre utdanning utover den obligatoriske skolegangen. Dette er en positiv utvikling som også er sterkt fremmet av den europeiske ungdomsgarantien og de offentlige arbeidsformidlingene. Likevel er ytterligere innsats helt uunnværlig, for selv om det er færre personer med lav kvalifikasjon på arbeidsmarkedet, reduseres jobbmulighetene deres merkbart.
Legg igjen en kommentar