I løpet av de siste fem årene var EU 28 gjennomsnittlig arbeidsledighet i 1. kvartal 12% høyere enn for 3. kvartal.
Sesongsvingninger i arbeidsmarkedet, spesielt i bygg- og reiselivssektorene, er vanlige i mange europeiske land. Graden av slikt i hvert enkelt medlemsland er ikke bare avhengig av sesongmessige værforhold, heller også koblet sammen med andre disposisjonsforhold som lovbestemmelser og forskrifter under tariffavtaler, bedriftsskikk, og også av mobiliteten og andelen av den utenlandske arbeidsstyrken i et bestemt medlemsland. Tilgjengeligheten av tilstrekkelig antall arbeidskraft, først og fremst i sesongmessige topper, representerer ikke bare spesifikke utfordringer for mange arbeidsgivere, men også medlemmer av Public Employment Services-nettverket.
Økt arbeidskraftmobilitet, forbedret gjennom forsterkning av samarbeidet mellom medlemslandene i PES-nettverket i intern-europeisk henvisning av faglært arbeidskraft, kan representere en mulighet til å bedre møte sesongmessige topper i vinter- og sommerturisme samt etterspørselen etter faglært arbeidskraft i byggingen sektor. Individuelle PES-organisasjoner har allerede begynt å intensivere samarbeidet og med over 14,000 XNUMX arbeidsgivere som nå bruker vår EURES Jobmobilitetsportal & over 3.3 m ledige stillinger annonsert, hjelper EURES også med å bygge bro over gapet i arbeidsmarkedet i Europa.
I EU skilte det årlige ledighetsnivået i 1. og 3. kvartal seg gjennomsnittlig med rundt 12% i løpet av de siste fem årene, ledsaget av samtidig synkende arbeidsledighet. (Arbeidsledighet i 1. kvartal 2018 sammenlignet med 1. kvartal 2014 redusert med 31%, og med 32% når vi sammenligner tallene for de to tredje kvartalene.) Vi bestemte oss for ikke å ta med en representasjon av sesongmessige effekter på et individuelt landsnivå ettersom de individuelle resultatene knapt kunne tolkes rimelig og fornuftig. En vesentlig årsak til de delvis enorme forskjellene kan være resultatet av de forskjellige konturforholdene.
I noen land er bekreftelse av sesongplassering (innen tre måneder) vanlig praksis, der disse personene blir regnet som arbeidsledige og antallet ledige er derfor høyere enn i de landene der personer faktisk har en bekreftelse på ansettelse, men påbegynnelse av slik sysselsetting ligger imidlertid mer enn tre måneder fremover (f.eks. for den neste sommersesongen). I denne sammenhengen anses mange av de som for tiden ikke er ansatt i henhold til EUROSTAT-statistikken som inaktive personer. I tillegg vil datainnsamling på bostedet forvrenge resultatene i de enkelte land, særlig på grunn av arbeidsledighet for mobile sesongarbeidere i EU.
Et blikk på sysselsettingsstatistikken
Et blikk på sysselsettingsutviklingen i EUs 28 medlemsland viser for øyeblikket også klare fall i 1. kvartal og topper i 3. kvartal hvert år, drevet av sesongens sektorer innen bygg og turisme.
I alle andre økonomiske sektorer merkes ikke disse sesongeffektene i det hele tatt, ikke i så stor grad.
Sterk og økende betydning av bygg- og reiselivssektorene
Over det årlige gjennomsnittet i 2018 jobbet 11% av sysselsatte i EU innen bygg- og reiselivssektoren. Reiselivssektoren, med et pluss på 15% av sysselsatte (mellom 15 og 64 år), ble sett på som den relativt sterkest voksende sektoren siden 2014, mens til sammenligning økte antallet sysselsatte i byggsektoren med 6%. Disse to sesongsektorene utgjorde totalt 16% av den totale sysselsettingsøkningen i hele EU.
Kjære team av pesnetwork,
takk for deres interessante bidrag, for å se forskjellene mellom landene og de forskjellige utfordringene PES må møte har en merverdi for nettverket og for alle PES og kan føre til et enda tettere samarbeid innen nettverket. nyhetsbrevet er høyt verdsatt !!!
Lykke til for fremtiden!