Den grunnleggende regelen "jo høyere utdanningsnivå jo lavere risiko for arbeidsledighet" er fortsatt gjeldende i alle medlemslandene i PES-nettverket (EU, Island og Norge), med bare to små unntak, og selv om det er færre og færre med lave kvalifikasjoner på arbeidsmarkedet i hele Europa, fortsetter avviket å øke til tross for denne utviklingen. Økende nivåer av automatisering og flytting av produksjonsanlegg til ikke-EU-land reduserer utsiktene til ukvalifiserte personer, noe som fører til at ytterligere politiske tiltak blir uunnværlige. Siden 2005 har utviklingen i de enkelte landene gitt svært varierte resultater der den demografiske utviklingen og migrasjonen også spiller sammen.
Internasjonalt sammenlignbare arbeidsmarkedsdata fordeler personer etter følgende formelle kvalifikasjonsnivåer:
- ISCED nivå 0-2 (mindre enn grunnskole, grunnskole og videregående opplæring), referert til som "lavt kvalifisert arbeidskraft".
- ISCED nivå 3 og 4 (videregående og videregående utdanning), referert til som ”middels kvalifisert arbeidskraft”.
- ISCED nivå 5—8 (videregående utdanning), referert til som “høyt kvalifisert arbeidskraft”.
Arbeidsledigheten (15 til 74 år) for personer med lav kompetanse var 13.2% i det europeiske gjennomsnittet i 2018. Middels kvalifisert arbeidskraft hadde en betydelig lavere risiko for å bli arbeidsledig på 6.2%, og de høyt kvalifiserte hadde en arbeidsledighet på bare 4.1%.
Situasjonen for personer med lav kvalifikasjon har avgjort forverret seg i perioden mellom 2005 og 2018; gapet har klart økt i denne perioden. Mens arbeidsledigheten deres i 2005 bare var høyere med en faktor 1.3 over middels kvalifisert arbeidskraft, henholdsvis en faktor på 2.4 over den høyt kvalifiserte arbeidskraften, var arbeidsledigheten for arbeidskraft med lave kvalifikasjoner i 2018 2.1 ganger 3.2 ganger så høy. Det er også helt klart at arbeidsledigheten i 2018 frekvensen av lavt kvalifisert arbeidskraft er over verdien av 2005, mens disse tallene tydeligvis falt for de to andre gruppene.
Dette er også bemerkelsesverdig i sammenheng med utvikling av arbeidsstyrken (arbeidsledig og ansatt mellom 15 og 74 år) som viser en synkende trend for arbeidskraft med lave kvalifikasjoner i alle medlemslandene i PES-nettverket siden 2005, unntatt Estland, Sverige og Norge. Utdanningsnivået for både sysselsatte og arbeidsledige har beveget seg i alle medlemsland tydelig mot tertiær utdanning, og økningen i denne gruppen ligger mellom 18% i Danmark og 196% på Malta i perioden 2005 til 2018.
Den positive trenden med at flere og flere lykkes med å fullføre utdanningsnivåer utover det obligatoriske, er mer enn bare velkommen; den har blitt sterkt fostret av den europeiske ungdomsgarantien og de offentlige sysselsettingstjenestene. Likevel krever det fortsatt politiske bestrebelser, til tross for at det totale antallet personer med lav kompetanse på arbeidsmarkedet faktisk synker, fortsetter jobbutsiktene deres å synke.
understreker Johannes Kopf, styreleder i PES Network.
Tallene på arbeidsstyrken med middels kvalifikasjoner har ikke vært utsatt for sterke svingninger i hele EU, men det har blitt observert forskjellig utvikling i de enkelte medlemsland, sannsynligvis også på grunn av migrasjonsbevegelsene - i Tsjekkia reduserte arbeidsstyrken med 7% mellom 2005 og 2018 og ledigheten falt med 5.1 prosentpoeng. I Polen falt antallet ledige og sysselsatte ved dette utdanningsnivået med 14% sammen med en klar nedgang i arbeidsledigheten med 14.7%. Denne trenden kan også observeres i Slovakia - der arbeidsstyrken gikk ned med 7%, ledigheten med 8.6 prosentpoeng sammenlignet med 2005.
I Tyskland ble imidlertid ledigheten redusert av en økende arbeidskraftforsyning (arbeidsledigheten redusert med 8.2 prosentpoeng sammenlignet med 2005, arbeidsstyrken økte med 6%).
Den største økningen i arbeidsledighetsraten ble registrert i Hellas (+9.8 prosentpoeng) med et redusert antall i arbeidskraften med middels kvalifikasjoner (-4%).
Arbeidsledigheten etter utdanningsnivå, men også utviklingen i de enkelte land, viser markante forskjeller mellom 2005 og 2018. Det merkes for eksempel - i motsetning til alle andre land - at arbeidsledigheten for høyt kvalifisert arbeidskraft i Danmark var litt over nivået på middels kvalifisert arbeidskraft i 2018, og i Portugal hadde arbeidere med lav kompetanse minimalt bedre utsikter enn middels kvalifisert arbeidskraft.
Utviklingen i situasjonen for den lavt kvalifiserte arbeidskraften registrerte tydelig økende risiko særlig i Sverige, der arbeidsledigheten for personer med lav kvalifikasjon i 2005 fremdeles var høyere med en faktor på henholdsvis 1.9 over middels kvalifisert arbeidskraft med en faktor 2.9 over høyt kvalifisert, og i 2018 var arbeidsledigheten deres henholdsvis 4.2 5.3 ganger høyere.
Utviklingen i situasjonen for den lavt kvalifiserte arbeidskraften registrerte tydelig økende risiko særlig i Sverige, der arbeidsledigheten for personer med lav kvalifikasjon i 2005 fremdeles var høyere med en faktor på henholdsvis 1.9 over middels kvalifisert arbeidskraft med en faktor 2.9 over høyt kvalifisert, og i 2018 var arbeidsledigheten deres henholdsvis 4.2 5.3 ganger høyere.
Både i Tsjekkia og i Slovakia økte gapet spesielt sterkt i 2018 - arbeidsledigheten for personer med lav kvalifikasjon var 5.1 ganger så høy som for middels kvalifisert arbeidskraft og 8.9 henholdsvis 9.6 ganger høyere enn for høyt kvalifisert arbeidskraft.
Deretter kan en tilsvarende grafisk fremstilling vises for hvert enkelt land.
Landsdetaljer
Raw data tabell
Uavhengig av utdanningsnivået var ledighetene selvfølgelig først og fremst i tråd med den økonomiske utviklingen de siste årene.
De vanskelige økonomiske forholdene har vært en utfordring for personer på alle nivåer av utdanningsnivå siden 2009.
I seks medlemsland i nettverket var arbeidsledigheten også i 2018 i hver av de tre ISCED-kategoriene over verdien av 2005, i elleve medlemsland - prisene på alle oppnåelsesnivåene var under prisene i 2005.
In Hellas, Spania og Portugal mange personer med tertiær utdanning ble arbeidsledige som et resultat av statsgjeldskrisen. I 2008 registrerte disse tre landene allerede den høyeste arbeidsledigheten på dette utdannelsesnivået. innen 2013 hadde prisene økt til 20.4% i Hellas, 16% i Spania og 12.7% i Portugal. Mens arbeidsledigheten i Portugal utjevnet seg til 5.4% i 2018, var Hellas og Spania tydelig over nivåene som ble registrert i 2005.
Den demografiske situasjonen i enkeltland har i økende grad utviklet seg til en annen utfordrende faktor.
In Bulgaria og Romania en merkbar populasjonsnedgang (henholdsvis -8% -9%) som primært var preget av en reduksjon i populasjonen mellom 20 og 34 år (-24% henholdsvis -32%). Dette resulterte også i at en betydelig nedgang i tilgjengelig arbeidskraftforsyning i denne aldersgruppen nådde -19% i Bulgaria og -27% i Romania.
In Spania og i Tsjekkisk Republikk befolkningen vokste totalt med henholdsvis 8% 4%, aldersgruppen 20 til 34 år falt imidlertid med henholdsvis 27% og 20%; og arbeidsstyrkene falt enda mer betydelig med henholdsvis 31% 23%.
Over hele EU var den totale befolkningen 4% høyere enn i 2005, i alderen 20 til 34 år falt også i gjennomsnitt med 9% over hele unionen. Disse trendene ble også registrert i arbeidstilbudet med en samlet økning på 6% mens det ble observert en nedgang på 9% for aldersgruppen mellom 20 til 34 år.
Merk: Den (størst mulige) overvåkningsperioden 2005 til 2018 ble valgt på grunn av data diskontinuitet i 2004.
Avansert kunngjøring: neste utgave av arbeidsmarkedsbulletin blir utgitt i oktober 2019; med fokus på sysselsettingstrender på tvers av medlemslandene i PES-nettverket.
Legg igjen en kommentar