På grunn av en endring i mikro-folketellingen arbeidsstyrkeundersøkelsen, endres noen verdier som ledighet i statistikken som jevnlig publiseres av EUROSTAT fra 1. juli. Den følgende teksten beskriver disse endringene i detalj. Faktiske effekter vil bli tydelige fra juli.
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1700 av 10. oktober 2019 om etablering av en felles ramme for europeisk statistikk over personer og husholdninger trådte i kraft fra 1. januar 2021. Denne forskriften om opprettelse av en felles ramme for statistikk dekker blant annet endringer i arbeidsstyrkeundersøkelsen med mikrotelling, inkludert nye definisjoner av sysselsettingsstatus.
Resultatene knyttet til sysselsetting og arbeidsledighet vil derfor endre seg mer eller mindre som et uttrykk for strukturen i det respektive regionale arbeidsmarkedet.
Personer med lønnet arbeid er individer mellom 15 og 89 år som jobbet minst en time mot godtgjørelse eller fortjeneste i referanseuken, men også personer som har jobb, men midlertidig ikke jobbet i en begrenset periode av definerte årsaker.
Årsakene til fravær fra arbeidsplassen defineres også på nytt: ferie, kompensasjonsfritid, delvis pensjonering, andre arbeidstidsordninger, sykdom, yrkesopplæring eller videreutdanning samt fødselspermisjon er årsakene til å bestemme lønnet arbeid uten tidsbegrensninger. . Personer som ikke har jobbet i referanseuken av andre grunner, skal bare regnes som sysselsatte hvis slikt fravær var mindre enn tre måneder. Fortsatt betaling av godtgjørelse er ikke lenger relevant for denne definisjonen.
Fram til 2020 ble personer som ikke jobbet i referanseuken på grunn av sykdom, fødselspermisjon og delvis pensjonering klassifisert som sysselsatte. Imidlertid ble også personer som var fraværende på grunn av en rekke andre grunner i henholdsvis tre måneder eller mindre i mer enn tre måneder, og som fikk fortsatt godtgjørelse på over 50%, ansett som ansatt.
En annen endring i definisjonen av sysselsatte gjelder personer som ikke har jobbet i referanseuken på grunn av sesongmessige årsaker, men som regelmessig utfører oppgaver for selskapet i lavsesongen. Fra 2021 vil de bli ansett som lønnet arbeid. Fram til 2020 hadde sesongarbeidere ikke lønnet arbeid i lavsesongen.
Personer som utelukkende produserer til eget bruk, vil ikke lenger bli ansett som lønnet arbeid per 2021.
Personer mellom 15 og 74 klassifiseres som arbeidsledige hvis de ikke oppfyller kriteriene som er spesifisert for arbeid, og derfor ikke har lønnet arbeid, men er tilgjengelige for å begynne å jobbe innen to uker og søker aktivt arbeid eller har allerede funnet arbeid. EUs sosiale statistikkforordning foreskriver nå at fra 2021 personer som ikke aktivt søker arbeid siden de har fått forpliktelser på nytt, og som vil begynne å jobbe igjen innen tre måneder og er tilgjengelige innen to uker, regnes som arbeidsledige. Under den "gamle" internasjonale definisjonen fram til 2020 ble disse personene tildelt den skjulte reserven for ikke-arbeidstakere, dvs.
Respondentene vil ikke bli direkte spurt om deres arbeidsmarkedsstatus, men snarere om aspekter som er relevante for arbeidsmarkedet i en bestemt referanseuke, og vil deretter bli klassifisert i tråd med et flytskjema som ansatt, arbeidsledig eller inaktiv. Personer under 15 og over 89 år regnes alltid som inaktive personer.
Siden Covid-19 induserte effekter på sysselsetting og arbeidsledighet i tillegg kan observeres for øyeblikket, kan ikke metodiske effekter kvantifiseres på dette tidspunktet.
De første kvartalsresultatene påvirket av disse endringene (1st 2021) forventes å bli publisert på EUROSTAT-nettstedet 15. juli 2021. Denne publikasjonen vil i tillegg til sysselsatte, arbeidsledige og inaktive personer også omfatte sysselsettingsgraden, ledigheten og arbeidsstyrken, alt beregnet i tråd med den nye metode.
EUROSTAT vil offentliggjøre den første nåværende månedlige arbeidsledigheten basert på denne nye metoden 1. juli 2021. Arbeidsledigheten for årene 2009 til 2020 vil bli revidert og blir tilgjengelig i EUROSTAT-databasen våren 2022.
Legg igjen en kommentar