EUROSTAT-data om arbeidsmarkedssituasjonen i andre kvartal 2020 viser at til tross for den dramatiske utviklingen som følge av Covid-19-krisen, falt den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i EU noe sammenlignet med året før, mens arbeidsledigheten holdt seg på samme nivå som i andre kvartal 2019. Denne informasjonen representerer derfor ikke tilstrekkelig gjeldende endringer i det europeiske arbeidsmarkedet. En betydelig andel av dem som mistet jobben, var ikke i stand til aktivt å søke arbeid på grunn av manglende jobbtilbud og begrensninger for låsing eller var utilgjengelig for arbeid da de tok vare på barn eller familiemedlemmer. Disse individene teller ikke som arbeidsledige i henhold til ILO-definisjonen. Ytterligere indikatorer ble derfor beregnet og publisert for å fange den siste utviklingen på arbeidsmarkedene i EU. Arbeidsmarkedsbulletin nummer 10 beskrev den raske økningen i midlertidige permitteringer på grunn av korttidsarbeid (fravær fra arbeid) og nedgangen i totale faktiske arbeidstimer. Nå vil vi presentere en ekstra indikator her.
Begrepet totalt slakk på arbeidsmarkedet (i aldersgruppen 20 til 64) omfatter følgende grupper på arbeidsmarkedet: arbeidsledige, underarbeidede arbeidstakere, personer som søker arbeid, men ikke umiddelbart tilgjengelige, og personer som er tilgjengelige for å jobbe, men som ikke søker på grunn av den nåværende situasjonen. Spesielt den sistnevnte gruppen registrerte en betydelig økning på 56% i hele EU sammenlignet med samme periode året før.
Figur 1: Komponenter i arbeidsmarkedsslakken i EU 27: 2. kvartal 2019 og 2. kvartal 2020 i tusenvis
Begrepet utvidet arbeidsstyrke omfatter summen av arbeidsstyrken pluss den potensielle arbeidsstyrken som er definert som alle personer i yrkesaktiv alder som i løpet av referanseuken enten utførte aktiviteter for å søke arbeid, men ikke var tilgjengelige for arbeid eller som var tilgjengelige men utførte ikke aktiviteter for å søke arbeid.
Gjennomsnittlig slakk på arbeidsmarkedet i prosent av den utvidede arbeidsstyrken i EU-27 utgjorde 14.0%, 1.4% -poeng høyere enn i andre kvartal 2019. Denne prosentandelen steg i nesten alle medlemsland i PES-nettverket, på Island med 4.3 prosentpoeng, i Østerrike med 3.6% poeng og i Irland med 3.5% poeng.
Figur 2: Totalt slakk på arbeidsmarkedet som andel av utvidet arbeidsstyrke i PES-nettverkets medlemsland: 2. kvartal 2019 i prosent og endring sammenlignet med 2. kvartal 2020 i prosentpoeng
Sysselsetting og arbeidsledighet viser følgende trend: Mens sysselsettingen i første kvartal 2020 økte noe sammenlignet med samme periode året før, i andre kvartal 2020 falt sysselsettingen med 2.4% eller 4.7 millioner sammenlignet med året før. Imidlertid gikk arbeidsledigheten også ned i andre kvartal 2020, med ledigheten i EU-27 holdt seg stabil på 6.7%, samme nivå som i andre kvartal 2019; i noen land gikk det til og med av.
De siste månedene har imidlertid den månedlige ledigheten vist en oppadgående tendens og var i september 2020 i gjennomsnitt 0.9 prosentpoeng høyere enn i september året før. Ser vi på utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, antall midlertidige permitteringer på grunn av korttidsarbeid (Arbeidsmarkedsbulletin november 2020) samt antall personer som ikke søker arbeid på grunn av manglende sysselsettingsmuligheter, gir et mer meningsfullt bilde av utviklingen på arbeidsmarkedet i medlemslandene i PES-nettverket.
Legg igjen en kommentar